Anmeldelse: IT er tilbake for å gjør deg livsredd for klovnene

Du vil også flyte… bort fra alle dårlige Stephen King adaptasjonene og inn i et drømmeland med morsomme og skumle oppvekstfilm.

Det er to ting du trenger å vite om meg. Jeg hater skrekkfilmer fordi jeg er veldig lett skremt. Og jeg ble så skremt av en scene fra den originalen It fra 90-tallet at jeg hadde aldri sett resten før i år.

Så kom en ny film. Rett fra starten fikk jeg gåsehud av den nattasang-aktig musikk av Benjamin Wallfisch.

Allerede i åpningsscene, ser vi hvordan IT skiller seg fra 90-tallets versjon. Filmen starter med søt, stakkars Georgie Denbrough som prøver å få sin papirbåt ut av et kloakkrør. Der møter han Pennywise the Dancing clown som ber Georgie om å komme og «flyte» med han. Fri fra TV-sensur, kan regissør Andy Muschietti ta full bruk av filmens aldersgrense, som resulterer i en mye mer brutal slutt for Georgie enn 90-tallets miniserie.

Også i denne scenen møter vi selvfølgelig It. Bill Skarsgård gjør en veldig annerledes jobb som Pennywise enn Tim Curry, men det er greit. Skarsgård er en mørkere, mer vill morderklovn som ikke bare dreper men også liker å torturere sine ofrene. Et utenomjordiske vesen som oppfører seg unaturlig fordi den er ikke menneske. Fra måten den går til dens merkelig stemme, hver aspekt av Pennywise er gjort for å gjør deg ukomfortabel og for å skremme deg.

Vil du se noe skummel? Bare stol på Pennywise, du vil ikke sove i en uke.

Men den er ikke alene i filmen. Uansett hva du tror du husker om historien, er Pennywise ikke hovedkarakteren.

Det som er viktigst med IT er The Losers Club, en gruppe unge som får sine liver endret etter de begynner å se en morder og dansende klovn. Dette skiller IT fra andre store skrekkfilmer, at denne filmen fokuserer på karakterene i stedet for bare skumle scener. Jeg har ikke sett en film som lyktes så mye med sine unge protagonister siden Stand by Me. Ungene i filmen oppfører seg som ekte unge, de forbanna på hverandre og du føler at de har ekte kjemi.

Alle ungene er fantastiske, men et høydepunkt er definitiv Finn Wolfhard som den unge Richie Tozier, som er veldig glad i å snakke og å forbanne. Richie får de fleste morsomme replikker i filmen, etter han sammenligner det som skjer i byen med vaginaen til en kompis sin mor.

IT har også vakker fotografi, og Nicholas Hamilton gjør en karrieresbeste prestasjon som en mobber du elsker å hate, Henry Bowers.

Og sånn kommer vi til Sophia Lillis, som spiller Beverly Marsh. Lillis klarer å stjele hele filmen mens hun beviser en naturlig ferdighet til å spille de mer seriøse og dramatiske scenene i IT. Gjennom hennes utvikling ser vi den faktiske skrekken med filmen. Ja, det finnes en demoniske klovn som dreper barn, men det er en metafor for å være et barn.

Ingenting er skumlere enn å være et barn som ikke vet sin plass i verden, å ha den følelsen om å bli omgitt av frykt for mobbere, frykt for foreldrene og for din framtid. Det kommer en tid der alle stopper å bli barn og blir voksne. IT er en film om hvordan en gruppe unge blir voksne ved å konfrontere en monster som spiser barn.

IT gjør en stor endring fra boken og miniserien, nemlig å endre tidspunkt fra 50-tallet til 80-tallet. Dette fører til Goonies plakater, masse, masse sykler, og en vits om en karakter som liker The New Kids on the Block.

Derry er ikke bare en by i filmen, den blir en karakter til. Manuset av Chase Palmer, Cary Fukunaga og Gary Dauberman gir liv til byen. Fra små detaljer som kinoen som viser Batman og Nightmare on Elm Street 5, til huset på 29 Neibolt Street. Du føler at denne er en ekte by som den du vokset opp i.

Når IT er ferdig du vil tigge for en oppfølger. Når du kommer ut av kinosalen vil du ha opplevd en søt, morsom, vellaget og nervepirrende skrekkfilm om tap av uskyld og om en klovn som dreper barn og bor i  kloakkene.

Vurdering: Premieredag

Hvordan jeg vurderer filmer

You may also like...